Farewell, adios, adj...etc etc....

Okidok - nytt hjem er som følger: http://fnutopia.blogspot.com/.

Enjoy!

Lgn og bedrag

Mitt velmente forsøk på å gi denne bloggen et nytt, muligens mer interessant liv, falt på stengrunn. Etter store ord om hyppige oppdateringer og kløktige utspill ble det...ingenting.

Men siden potensielt selvbedrag, selvbedrag i sin helhet, er et av mine kjerneområder - så loves det igjen at Fnutte vil sette seg foran pc`en og dele det jeg vil med enhver og herman!

Og jeg regner med at verden har holdt pusten....


Oppstandelsen

Når en fyr kan sprette til himmels etter å ha vært spikret på et kors, kan muligens Fnutte komme til å blogge igjen. Det er to prestasjoner på relativ lik linje syntes jeg.

Hadde skrevet fint, flott innlegg som ble borte - så uten mer snikksnakk - Fnutopia vil, kanskje garantert gjenoppstå....

Oppskrift p en god dag

Oppskrift på fin dag? Jo, som følger:

Oppdage at man er i besittelse av verdens smarteste valp som lærer kunster på under 24 timer! Valp kan allerede essensielle ting som å gi labb og stå på to ben, kjedelige ting som sitt og dekk ligger ikke for oss.

Gjennomføre et meget tilfredstillende jobbintervju! Hurra for vinnende vesen og evne til å ikke kaste opp under press....

Mimre om fantastiske konserten på fredag! Ah!

Eie fine ørevarmeting som lover godt for kalde turer med valp - som forøvrig tar etter sin mamma og viser klare tegn på å avsky regn, snø og kulde!

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt at ting er gode akkurat nå!


Maestro!

Selv om jeg har et lite hundebitt på min nese *begrens neseomgang med turboivrig valp* kan intet ta gleden bort fra det faktum at i morgen er det konsert med de fantastiske Kaizerne!

Det kan ikke bli annet enn en gedigen høydare! Tatt i betraktning at alle tidligere konserter med dette geniale bandet kjemper om å toppe hverandre, fryder jeg meg intenst!
Intet er som å bli slukt opp i det Kaizerske univers for en kveld og synge med på jærsk og håpe pene mannen tar av seg skjorta *fnise som en fjortis*

Hurra for antatt suveren opplevelse!


Julebord og griserer

Julebord på en lørdag? Litt lei meg for at jeg ikke er der? Kunne tenkt meg å kle meg opp og se fantastisk ut - iallfall før desserten? Få med meg hvem som drikker mest og slår først?

Tulleball og fanteri fra ende til slutten!

Hva slår å sitte i sofaen og strikke klær til valpen sin?

Høre valpen gå høylydt bananas på et grufullt griseøre som tydeligvis er totalt uakseptabelt å ha liggende på gulvet for en liten valp?

Se Piano, piano mens jeg konser om å få denne valpedrakten ferdig?

Det er ikke noe glamour å være småvalpsmor!
Dog det er heller intet som å ha en vakker valp, som er uhygelig intelligent og slikker øyelokkene dine!

Pøh, hva skal jeg med å være dronning sammen med en gjeng nogsakter, når jeg kan strikke hundeklær en julebordskveld.....?



Nattevk

Etter 4 dager som nybakt valpemamma har jeg erfart følgende:
Valper har en formidabel evne til å produsere tiss og bæsj! Mitt lille krapyl på 1,5 kilo kan klare å bæsje 5 ganger i døgnet, og tisse enda mer...
Valpen vil leke like mye om natta som om dagen. Valp har skarpe tenner, men ytterst bedårende øyne.

Jeg begynner å sympatisere med småbarnsforeldre. Nattesøvn eksisterer ikke lenger, men er byttet ut med hyppige besøk i hagen. Der er det kaldt, vått og ikke minst mørkt, men det ser ikke ut til å berøre valp nevneverdig.
Min før så sunne hud begynner å bli grå med sorte poser under øynene og øynene klarer aldri å åpnes mer enn høyst nødvendig. Tror kanskje jeg begynner å få strekkmerker og hengepupper også...

Men det er heller ingenting som er så bedårende, morsomt og fint som å ha en liten valp heller. Nå ligger den ved siden av meg i sofaen og sover på ryggen med liten bløt mage jeg kan nusse på!
Sove kan jeg gjøre senere......


Som en liten gavepakke!

For å korte ned ventetiden til jeg kan hente pusehunden Pus - 67 timer til - har jeg funnet det perfekte tidsfordrivet!
Nemlig Rammsteins Rosenrot.! Ikke alle kritikkene er like gode, ord som "kommerst og forutsigbart" er nevnt, på en annen side blir det nevnt at dette er "kun for helfrelste fans". Så jeg regner ikke med å bli alvorlig skuffa...
Dessuten tar det meg 5 minutter å gå til bussen, 15 minutter busstur til sentrum, beregnet shoppingtid 4 timer (selvsagt iberegnet en og annen stopp enn bare cd kjøpestedet, matpause og kaffeslabberas med venn), så 15 minutter busstur hjem og ytterlige 5 minutter til jeg setter cd i spilleren.
Uansett hvor fabelatig eller ikke fabelaktig Rosenrot viser seg å være, er det da kun 62 timer og 20 minutter jeg har pusehunden Pus på fanget!

Ondskapen

Hvordan kan noe vakkert bli stygt? Jo, la oss begynne historien med et gresskar og en entusiastisk Fnutte.
Etter ekle episoder med slimete innhold og desifisering av seg selv, vokste det frem et godt og passe skremmende praktverk av en gresskarlykt.

Det sto og lyste i all sin prakt på peisen og fylte Fnutte med en salig glede, her var Halloween innført med prakt og pomp!

Fnutte gikk og la seg, og sov en søt søvn, viss i troen på det gode....

Morgningen kom og Fnutte tuslet opp i stuen i kosedress og var på vei til å slenge seg i sofaen med en tekopp da vissheten om ondskap traff henne rett i ansiktet - for å si det bokstavelig.

I løpet av natten hadde dette koselige lissom-monsteret blitt omgjort til noe kun satan kunne elske. Det hadde smeltet i et tannløst grin, med svarte felter hvor lange tentakler håpet på et langt og lykkelig liv i det ondes tjeneste...

Klemt opp mot veggen, med tekopp og kosedress måtte Fnutte åle seg ut av stua på jakt etter øks, Kjære eller en djevelutdriver!
Det ble en plastpose fra Spar som ble redningen, monsteret ble behørlig overmannet og kastet med forakt i søppla.
Men søpplemennene kommer ikke før tirsdag...de blir lange netter for en søvnløs Fnutte...

Dumme, dumme onde gresskar!

Gresskaropplevelsen.

Skal man først adoptere en tradisjon må det gjøres med innlevelse. Ikke noen salgs form for unnasluntring nei. Derfor befant stort gresskar seg i stua i dag, for hva er vel mer hallowensk enn en selvutskåret gresskarlykt?

Denne store orange saken skulle omformes til en fabelaktig Halloween-lykt. Litt usikker på hvordan gripe saken an, ble informasjon innhentet fra diverse kanaler om hva man kunne lage med gresskarinnhold paier og andre morsomheter. Ikke bare skulle det bli fine lykten, det skulle lages innsmigrende retter av innholdet.
Med stort pågangsmot satt jeg igang med skarp kniv, skje, masse ideer og planer.

Ok, la meg være ærlig, gresskarinnmat lukter forferdelig!  Og den slimete massen med frø på som er i midten? La oss si det slik, gresskar vil aldri inngå i et måltid  i det fnutonske hjem...isj!
Er dessuten i stor tvil om gresskaret vil tåle at jeg brenner lys i det? Vil det da lukte brent gresskar?Og vil det holde helt til 31. uten å råtne?

For det må sies at selve utskjæringen ble ganske fin, riktig skummel og grom!
*klappe seg selv på skulder*




Litt hverdagsvold....

Tigerstaden i går ettermiddag.
Blid og fornøyd Fnutte med venner ankommer pub, viktig fotballkamp for Oslos stolthet skal overværes må vite.
I et hjørne sitter et par, og de tiltrekker seg ikke så mye oppmerksomhet - med en gang.
Nå vil tilfeldighetene det slik at jeg får plass ved siden av dem. Legger først merke til at fyren røyker, noe jeg syntes er barnslig da vi tross alt har en røykelov. Men det skal mer til enn en liten sigarett for å vippe meg av pinnen. Nå legger jeg merke til jenta også.

Hun er kanskje 16. Bitteliten og tynn med lyst, litt fjonete hår. Øynene er store, og der det skulle vært hvitt er det rødt. Høyresiden av ansiktet er slått blått og hovent, han snakker mest og han snakker russisk. Kampen begynner på skjermen, og hun har tårene i øynene.
Selv med stor fantasi klarer jeg ikke å innbille med at de bare er to utvekslingsstudenter og han trøster henne etter et stygt fall ned en trapp.  
Det er i overkant ironisk at jeg får min private oppvisning av "Lilja 4-ever" samme dag det samles inn penger for å bekjempe vold mot kvinner.

Så sitter jeg der på puben da, Oslos stolthet taper, jenta ser resignert ut, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre - og de går.



Hunden pus!

It`s a deal, that`s a wrap - lille pusehunden har fått nye og meget begeistrede foreldre!
Om ca 3 uker kan lille hunden hentes og hverdagen vil aldri bli den samme!
Var og tittet på den i helgen og da så den ut som et virvelmarsvin i størrelse, antar at den har nådd dvergkaninstørrelse når den flytter inn. Da hun rullet seg sammen og sovnet i fanget mitt var det ingen vei tilbake nei.
Og navnet blir pus må vite!

Fiine pus!

Fnutte og Paris...

Når nøden er som størst må kvinne bli kreativ og tenke alternativer.
Det saken dreier seg om denne gangen er Fnuttes store behov for å ha et dyr. Det har vært hest, katter, kanin og rotte, og hund i fortiden.
Fnutte elsker katter, det ligger i blodet. Morsmelk og kattehår, hånd i hånd! Intet er mer balsam for sjelen enn en malende katt på magen!

Men hvor lenge var Eva i paradis? Fnutte møter fabelaktig mann og de finner ut at de jammen skal slå seg sammen og dele sofakrok og seng. Denne fabelaktige mannen har flust med gode egenskaper, han er renslig og han har ikke lagd skandaler i familieselskaper, så Fnutte er meget happy.
Men det viser seg at han er allergisk mot katter. Ikke litt sånn "det klør jammen i øynene etter at pus sov på ansiktet mitt", men mer "er det en katt i naboleiligheten? Tror jeg må bli hjemme for ikke å utvikle byller og prikker".

Dette kunne blitt et lite problem for Fnutte og denne fabelaktige mannen, men neida.... Løsningen er en hund selvsagt!
Ikke en diger sak som bærsjer enorme klumper og sikler litervis, men en liten hund. En såkalt "pusehund". Fnutte føler seg genial og søker på nett! Og før hun vet ordet av det er hundekjøp nærmest i boks.
Den utpekte rasen er liten, meget liten, men ikke så liten at det går an å tråkke på den håper de vordende foreldrene. Det står skrevet at den er en utmerket bille og flue jeger.... For Fnutte betyr dette at denne vakre lille skapningen sikkert kan dresseres til å ta livet av monsteredderkoppene på vaskerommet - dette er rett og slett en vinn-vinn situasjon! (bare den ikke blir redd størrelsen på edderkoppene...)

Innen i morgen skal Fnutte ha bestemt seg for hvorvidt det blir en liten pusehund eller ikke, tross alt skal avgjørelsen ikke bli tatt hals over hodet.

*lete på nett etter pusehundgenser med matchende matskål*



=oslo, skatt og naivitet

Det pågår en debatt om magasinet  =oslo. Skal eller bør selgerne betale skatt, bør magasinet reklamefinansieres og hvorvidt er det galt at det støttes av offentlige midler.

Jeg blir lei meg og litt forundret av retningen på denne debatten. Det er som katten som går rundt grøten, som å diskutere hvorvidt man liker melk mens man egentlig vil ha øl.

Vi snakker om mennesker som har tigget for penger, det debatteres om mennesker som befinner seg lengst nede av statuspyramiden. Så mye naivitet og tullprat om spissfindigheter, når det er snakk om eledighet i reneste form.

En selger av  =oslo er et menneske som trenger penger fordi de har et rusproblem. De fleste er narkomane for pokker! Dette er ikke mennesker som kommer til å ende opp som lovlydige nyktre skattebetalere. Dette er i stor grad mennesker som trenger penger til dop, rett og slett.  Her må vi se på realitetene og ikke la det bli en meningsløs meningsytring om småligheter. De trenger metadon, de trenger verdighet, de trenger et skikkelig sted å bo og en reabilitering med mening, hvis de skal bli "som oss andre". Ikke å miste en liten mulighet til å føle seg ok.

Å selge magasinet vil ikke få noen av dem til å våkne opp en morgen å tenke "ja, for pokker, kanskje jeg bare skal kutte ut dopet og skaffe meg en jobb og sikre  min egen fremtid" -  "at jeg ikke har tenkt på det før".  Å være rusmiskbruker er nok mer komplekst enn som så, det er mange andre ting som må være på plass før de kan tilnærme seg "det normale liv".

=oslo er en mulighet for narkomane i Oslo til å tjene penger til det de vil ha penger til på en ærlig måte. Enkelt og greit!
Ikke ødelegg for slitne mennesker det lille lyspunktet det er å få møte "de andre" og se de rett i øynene.
De ikke kommer til å løpe ned dørene på BI og ende i styret, om de skulle bli tvunget til å betale skatt....

Vi velter oss i rikdom og drukner i olje, men la oss ta fra de som ikke har noe...


Misery loves company

Når livet viser seg fra sin kjipeste side og kun galgenhumor kan lindre,  er det ingenting som hjelper så mye som å omgi seg med mennesker som har det like ille eller verre. Det er terapi i sin reneste form!

I dag sendte jeg mail til venn og utbasunerte min klagesang. Få ting i livet er på plass, det er stort sett bare rot alt sammen og det mente jeg at denne vennen burde få ta del i.
Jeg vil ikke lide i stillhet må vite!
Og jeg ble rent oppstemt da jeg fikk svar. Min venn har det like ille!
På et par punkter topper han til og med min elendighet og det var rent fantastisk å få høre. Jeg har nesten fått et snev av pågangsmot og spirit tilbake!

Vi er like gamle og like lite i nærheten av å tilsikre oss pensjonspoeng og gullklokke for lang og tro tjeneste i et eller annet firma. Ingen av oss kommer til å få en kjernefamilie eller kommer fra en heller.
Uryddige familier har en tendens til å påvirke oss mange år etter at de strengt tatt ikke skulle gjort det. De vi ville ha forsvinner - og alt dette sammenfaller. 
Det er sannelig min hatt godt at det er en der ute fra barndommen som nesten følger likt livsløp!
Kanskje alt ordner seg allikevel, som min venn sier  "livet er ikke en skole, men en meny!... også gafler vi i oss"....




Soveromsprosjektet er over!

En ting som hjelper mot mørke høster og mental tilstand som ligger nær nullpunktet er oppussing!
Her hadde kjære og jeg et soverom som var en anelse utgått på dato, og etter lang bearbeiding av kjære, var vi enige om at det var på tid å sette igang.

Veggene var malt 50/50 knallblått og lysende gult, adskilt av en bred blomsterbord. Blomsterhelvete var gjentatt øverst på veggen og på gardinbrettet. Eldgamle rullegardiner dekorerte vinduene, gulnet og sjarmerende.
Det var nok å gripe fatt i, og timingen var perfekt - alt tatt i betraktning.

Nå på søndagskvelden kan det hele oppsummeres med at vi nå har et meget tiltalende soverom og alle kroppsdeler intakte.
Det siste er ingen selvfølge da undertegnende er av det riktig utålmodige slaget og åpning av en malingsboks med feil verktøy har medført stort kutt i tommel. Men tommel er fremdeles festet på hånd og det blir nok ikke andre mèn enn et lite arr... Antageligvis ikke et arr i det hele tatt, noe som nesten er urettferdig med tanke på alt blodet.

Siden det var første gang kjære og jeg bega oss ut på et slikt prosjekt sammen medførte det også en viss spenning til om vi ville like hverandre etter endt oppussing.
Det faktum at man er kompatible i mange andre settinger er ingen garanti for lykke og velstand når man har maling oppover ørene, støv overalt, nær mistet troen på å noen gang bli ferdig og kroppen verker etter umulige stillinger.
Selv da det ble oppdaget at "noen" hadde kappet alle listene feil, holdt vi spiriten oppe! Begge oppførte seg voksent og sivilisert, og da nytt og kreativt forslag til oppsett av lister ble lagt på bordet, ble det vedtatt og utført el pronto!
Nå er alt nytt og fint, snekret og malt. 
Jepp, oppussing er en bra måte å møte høsten på! 



Mrk hst

Jeg er ikke sikker på at denne høsten vil komme på min ti-på-topp liste over høydare.
Det er særdeles få, om noen, høster jeg kan komme på som ligger høyt på denne listen, men det aner meg at denne høsten vil bli den værste noensinne. 

Når universet bestemmer seg for at alsken forferdelige ting skal dukke opp kan den zen-aktige tilnærmelsen til tilværelsen bli et komplett umulig prosjekt.
Det er visse ting her i livet man ikke kan løse, eller fikse opp i. Noen hendelser kan man bare se på at skjer foran øynene på en og konstatere at livet inneholder mange mørke og uungåelige sider.

Stilt ovenfor realiteten om at ingenting varer evig blir høsten dyster. Men kanskje skjer vil det skje et mirakel og alt blir bra uten at savn og sorg kommer inn i bildet?
Livets realiteter kan du få billig av meg, jeg vil bare ha tilbake mitt lille univers....




Hst, bker og fortrengning!

Nå er det høst, og bortsett fra opplagte fordeler ved denne årstiden, er det en ting som gleder veldig…det er bokhøst!

Og det er notert at det er mange titler som fyller meg med forventning! Til og med kommer en av yndlingsforfattere ut med bok, og det gir en sitring i en boknerds sjel!

Allerede nå fryder lesehesten seg til å begrave seg i sofakrok med drikke egnet for årstiden, godt og varmt pledd og mange ledige timer til rådighet.

Å lete seg gjennom titlene som kommer, bestemme seg for å lese de kjente, snuse på de nye og ukjente, det er stas det.
Kanskje finne en ny favoritt, mens det regner og blåser utenfor vinduet og de fleste andre bekymringer kan vente til permene blir lukket.

Jess, det er høst og det er ganske fabelaktig!

 

*fortrenge iskalde morgninger, frostskader på nesetippen og slaps*


Amsterdam stranded

Så var jeg hjemme etter ferie. En riktig så idyllisk og avslappende tid har blitt benyttet i et lite paradis i karibien. Alt gikk som det skulle frem til hjemreise, flyet var 4,5 timer forsinket. Tatt i betraktning at flyturen tar 10 timer fra liten øy til Shipol var det lett å regne seg frem til at jeg ikke ville rekke noe fly hjem til knatten før dagen etter planlagt.

Men en natt i Amsterdam er ikke noe å sippe over, selv om jeg har nevrotiske tilbøyeligheter og til tider takler ustrukturete tilfeldigheter ganske rabiat.
Selv om jeg og kjære var utslitte og trøtte fant vi oss selv snart i en taxi inn til Amsterdam. Og det er jammen meg en frydeful pøl av annerledesheter!
Det er to ting som må trekkes frem, Coffeshopene og Red Light District. Vi tusler rundt i gatene og drikker øl på uterestaurantene,  ser prostituerte stå i de røde vinduene sine, og puster inn dunstene som driver rundt etter stoffer som ikke er stuerene hjemme.
Uten å reflektere i den ene eller andre retningen, er det ikke som hjemme gitt, men det var en ganske så  perfekt by å sitte og fordøye inntrykkene etter kritthvite strender på. Og ikke minst for prøve å stille oss inn på en mer effektiv holdning til tilværelsen som vil forventes når vi lander på knatten...

Tilfreds som tilstand?

I de mørke nattetimene kommer spørsmålene som ikke ser ut til å eksistere om dagen.
Når er lykkelig lykkelig nok?
Når er man tilfreds - og tilfreds med det?

En ting er de kravene som en oppfatter fra samfunnet rundt seg, de kan gjøre at du automatisk aldri vil være tilfreds, langt mindre lykkelig. Men det er nok ikke de kravene som gnager på sjelen din og får spørsmålene om meningen med tilværelsen til å våkne.

Det er de forventningene du har til deg selv, dine forventninger til hva som vil gjøre ditt liv bedre og hva som vil gjøre ditt liv en liten øy av ekstase.
Og der ligger problemet, det kan virke som tilstanden av fornøydhet og lykke er langt utenfor oppnåelse. Oppnår du noe du forventet ville gi deg tilfredstillelse, er sannsynligheten stor for at du med en gang vil ha litt til, litt annerledes, litt mer, litt bedre, eller rett og slett noe helt annet.
Noe du ikke har fra før som sikkert vil gjøre alt så mye bedre...

Og dermed er du igang igjen. Få går rundt og er konstant miserable, men i de sene natttetimene kommer lysten og ønsket muligens til overflaten, og du vil. Et eller annet. En drøm, et ønske, en ambisjon oppfylt og alt ville blitt bra, til neste ønske.
Igjen og igjen og igjen...
Det hele blir ganske uutholdelig til slutt!




Hoppla!

Status i dag:

Et stort verkende gnagsår på utsiden av hver ringfinger.

 

Nesten blødende sår på venste hæl.

 

Blåmerke og langt rødt merke på høyre skinnlegg.

 

Gnagsår spredt over stort område på rumpestumpen.

 

 

Stort smil rundt munnen.

Jess, det er første dag på stallen etter sommeren!


Mrket kommer....

Det begynner å nærme seg høst. Fremdeles kan du bli lurt av litt sol og litt varme, men høsten er her. Ingen tvil....

Bladene vil bli brune og falle til bakken, der de råtner. Himmelen blir gråere og mørkere for hver dag, og snart kommer kulden.

Kulden trenger seg inn overalt og vil gjøre bakken hvit av rim. Kalde morgninger og kjølige kvelder.

Regn, det er høsttegnet. Vind, iskaldt regn og prikker i huden.

 

Jaja, godt jeg skal til Karibien da....

 

 

 


De er konger!

Etter endt Øya-festival, mens kroppen fremdeles skriker etter søvn, ro og hvile samt stillhet, vil dette bli en enkel og kort hyllest.

 

En hyllest til en fin festival, nok en gang, og mang en staselig musikkopplevelse. Men det som rørte meg langt inn i den frynsete sjelen min var det storslagne, vakre, voldsomme, stille, nydelige, kraftfulle - rett og slett mesterlige Madrugada!

 

De avsluttet ballet og pirket seg hurtig under huden. Nå har jeg sett og hørt disse staute menn fra nord siden "Industrial Silence", og de vokser seg mektigere og større for hver konsert og hver cd.

Skribenten i Øyas eget magasin beskrev Sivert Høyems stemme slik, "gir menn monumentale komplekser og får kvinner til å ønske seg ut av etablerte forhold". 

Kombiner det med et tight, samstemt band som har et meget bra låtutvalg å leke seg med, en mørk Oslo himmel som bakgrunn - og, jess, du har en perfekt konsertopplevelse!

 

Hurra for Madrugada!


Snart dags igjen....

Nå er det jammen meg snart klart for en ny Øya-festival! Sitter ennå i sofaen og titter litt skeptisk ut på været - antar at det blir tidenes storm eller noe fra i morgen.

 

Vel, det er ikke den ting nok alkohol ikke kan hjelpe på.... Litt øl i magen og det ser ganske fresht ut å ha på regnjakke. Slagstøvler er rent snertent og klissvåte bukser er sjarmerende.

 

Starter så smått i dag, med gamle helter - denne gangen Backstreet Girls - på Muddy Waters. Nå har gamle helter innfridd i hele år, så jeg tror det blir en god konsert!

 

Vel, venner har ankommer og vin skal inntas! Hurra!


Nostalgi for de eldre!

Her var det en del saker og ting jeg nesten ble litt sentimental av,  vel jeg ble sentimental..... *mimre mimre*.....

Jeg hadde  faktisk turkis lommebok, med 200 bilder, selvlysende binders og "Mötley er best" skrevet på med penn.

"Hest er best" var også en sikker vinner, og vi, bestisen og jeg, sminket oss som om sminke måtte fjernes med ostehøvel. Det var tights under miniskjørt, blonder og tennissokker. Kjeder, ringer og blå mascara i panneluggen - kun ved spesielle anledninger dog. Håret var farget svart og barbert i striper på den ene siden. Blitz var vanvittig kult, men det var stallen også.

 

Det var å sitte på bestisens bittebittelille rom og fabulere om hvorvidt vi skulle bli verdensstjerner eller ryttere i verdensklasse. Vi startet band, hun var best til å synge, jeg hadde størst ego. Bandet ble oppløst og et nytt startet. Mange år senere mottok gitaristen fra dette spede prosjektet spellemannsprisen, han var den eneste som fortsatte med musikk.

 

Vi ble ikke ryttere i verdensklasse,  og ingen av oss giftet seg med Nikki Sixx heller. 

Men jaggu har ikke noe av ungdommens drømmer festet seg og formet personlighetene våre....

 


hits